Mini Hockey Pucker

I 1909 kom den andre kongressen til Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) sammen i Chamonix, Frankrike. Forsamlingen standardiserte reglene og vedtok å holde European Ice Hockey Championship årlig fra 1910 og utover.

Det første europeiske ishockeymesterskapet fant sted i 1910, med lag fra Storbritannia, Tyskland, Belgia og Sveits. Storbritannia tok til slutt mesterskapet. Ansporet av denne turneringen, ble ishockey raskt populær over hele Europa.

I 1912 var Canadian National Hockey Association banebrytende for seks-spillerformatet, som International Ice Hockey Federation fortsetter å bruke i dag.

I 1916 fant den første internasjonale ishockeyturneringen for kvinner sted i Cleveland, nordlige Ohio, USA, med lag fra USA og Canada.

I 1917 ble National Hockey League etablert i Canada.

I 1920 debuterte ishockey ved sommer-OL. Den turneringen ble senere anerkjent som det første verdensmesterskapet i ishockey, og fremmet sportens globale utvikling betydelig. Fra 20. til 30. april samme år konkurrerte idrettsutøvere fra syv nasjoner – Canada, USA, Sverige, Tsjekkoslovakia, Sveits, Belgia og Frankrike – i det olympiske ishockey-arrangementet i Antwerpen, Belgia. På den tiden hadde europeisk ishockey, utviklet fra "bandy", en helt annen spillestil enn sin nordamerikanske motpart. Begge europeiske lag led tunge nederlag mot Canada og USA. Denne turneringen ble senere anerkjent som det første verdensmesterskapet i ishockey.

I 1924 ble ishockey inkludert som et arrangement i vinter-OL. De første vinterlekene ble holdt i Chamonix, Frankrike. Det kanadiske laget dominerte nok en gang alle europeiske sider med overveldende overlegenhet, og sikret den første olympiske gullmedaljen i ishockey.

Fra 1924 til 1952 ble gullmedaljene ved både vinter-OL og verdensmesterskap nesten utelukkende hevdet av det kanadiske laget.